Et byrom er ikke automatisk en møteplass. Et byrom er den fysiske beholderen hvor møter kan oppstå og relasjoner kan dannes og styrkes. Men det er ingen automatikk i at det oppstår kontakt mellom mennesker bare en bygger et byrom.
Så hva må til for at et byrom går fra å være en fysisk beholder til et levende møtested?
I følge PPS (Project for public Space) https://www.pps.org/ så kan vi se hvorvidt et sted vil være levende eller ikke ved å telle til ti.
De kaller det "The power of ten". Eller kunsten å telle til ti, som vi sier!
Et sted trenger minst 10 ulike aktiviteter som kan skje samtidig, for å samle folk til ulike tider - for at det skal bli levende over tid. Det trenger ikke være høyterskel aktiviteter. Det kan være snakk om å sitte, å leke i sand, å drikke kaffe på kafé, å spasere gjennom et sted for å komma fra A til B, å beundre et veggmaleri, osv.
Poenget deres er at et sted ikke må være for monofunksjonelt. Er det kun en lekeplass, men uten steder å sitte for voksne i tillegg til noe grønt å beundre. Så blir det heller ikke et levende sted.
Dette høres kanskje selvsagt ut. Men se deg rundt så vil du oppgave at ganske mange steder, som er lite levende, er nettopp ganske monofunksjonelle.
Når et sted ikke er monofunksjonelt så betyr ikke det at tre ulike aktiviteter er nok til at det blir levende. Du skal altså kunne telle til ti.
Så hvorfor ikke begynne med å telle til ti neste gang du ser et byrom eller et sted som er litt dødt. Hvor langt kommer du? Og hva kunne skjedd på dette stedet slik at du faktisk kom til 10? Eller tett opp til.
Det finnes mange lavterskel aktiviteter å supplere steder med slik at aktiviteten øker.
For eksempel den simple aktiviteten å sitte! På ulike måter.
Vi hører gjerne fra deg om dine erfaringer med å skape utendørs møteplasser med mange ulike aktiviteter. Hva tenker du er utfordringer med å få til dette? Hva skal til for å få færre monofunksjonelle uterom?
Mvh
Våre steder
Karoline Birkeli-Gauss
Svar